mandag 28. januar 2013

Da var enda en katt borte.....
Synes det har forsvunnet skummelt mange på lite tid. Først ble Peter Pan påkjørt høsten 2011. Lillepus høsten 2012.
Og nå ble Skygge, eller Svarten/Svartegull plutselig dårlig..


Urinveisinfeksjon, med tilstoppet rør, så han ikke fikk gått på do.
Bort til dyrlegen på torsdag, tømme blære og penicillin og smertestillende..
Ingen bedring, ringer igjen fredag kveld.
Lørdag bærer det til dyrlegen igjen, og da fikk hun ut proppen som tettet røret. Han lå på drypp noen timer, fikk litt næring og mer penicillin, og så ble han kjørt hjem til kos og klem. Noe omtåket av narkosen, men glad for å få ligge inne på fanget, og i bedre form enn fredagen..

Søndag morgen kommer vi ned, og Svartegull klarer ikke bruke bakbena....
Der og da forstod vi at dette går til he?#/%.. Lammelser er ett av de sterkeste symptomene på nyresvikt - dvs at slaggstoffene som vanligvis fjernes via urinen, ikke blir skilt ut, og gjør ugang i kroppen istedet..
Telefon til dyrlegen med en gang - få katten med hit, ham må få slippe å lide!
Vi kaster oss i bilen med katten på fanget, og lot ham få fred <3 Det er veldig lite å få gjort ved nyresvikt hos katt.. De kan tåle det utroligste, brukne ben, dype kutt etc.. Men nyrene, de er ett ømtålig punkt.. Så nå sover Svarten for godt... Snakker om bursdagsgave (Ja hadde bursdag i går - den grusomste bursdagen jeg har hatt).


Svarten/Skygge har vært en utrolig katt. Meget spesiell, snilleste katten jeg noengang har hatt æren av å kjenne! La meg få fortelle dere litt om han:

Våren 2009 fikk vi ny huseier i leiligheten vi leide, og han tillot dyr!
Jeg var ikke sen å be, etter ett år uten dyr, hadde jeg skikkelige abstinenser! Naboene til pappa hadde akkurat fått ett kattungekull, og siden pappa og broren min hadde en katt fra det forrige kullet, og vi kjente mammapusen, visste vi at ungene kom til å være snille.
Det var ingen tvil, her skulle vi finne vår firbeinte venn!
Mats og jeg durer nedover til Askim, og titter oppi en eske med 5 vakre skapninger.. Hvem skal få bli med oss, når den er gammel nok?
En grå og hvit skapning fanget oppmerksomheten, og det ble bestemt at den, den skulle vi ha! Smokie skulle han hete, og kattekasse og alt var på plass i ukesvis før vi kunne hente ham..

Jeg var på reikikurs i denne perioden (En form for healing), og kurslederen sa: ta en titt på den svarte og hvite kattungen, det er noe spesielt med den! Hun bor over en time unna, og hadde verken sett bilder, eller fått beskrivelser!
Så neste gang jeg var på besøk hos nøstene, skulle jeg sjekke den svarte og hvite..

En kveld stakk ejg tilfeldisvis nedom for å hilse på Smokie. Pappesken med kattungene ble satt midt på kjøkkengulvet, og jeg satte med ved siden av esken.
3 av kattungene kravlet ut og forsvant til hvert sitt hjørne av kjøkkenet, Smokie og - jepp - den svarte og hvite valgte min side å klatre ut på. Begge kom rett bort for å kose, Smokie begynte så å leke med søsknene..
Mens den svarte og hvite, den klatret opp på mitt høyre kne, satt seg ned, og tittet på meg. Bare så på meg, i mange minutter! Det var som om han ville forsikre seg om at jeg skjønte at han ville være med, han og...
Jeg var solgt! Det var ingen tvil (Bare litt hardcore ovetaling av min kjære), og dagen kom da vi dro for å hente to vakre pelsdotter <3

Kompisbrødre

Smokie ble redd i bilen, og forsøkte å klatre gjennom gitteret i transportburet! Svarten derimot, bare tittet opp nå og da, ellers sov han hele veien hjem ;)
Buret ble satt på stuegulvet, og luken åpnet. Smokie ut og utforske - 70 kvadrat med nytt og spennende landskap!
Svarten - han sov ;)
Etterhvert var han høyt og lavt han og, men alltid hakket roligere enn broren..

En dag jeg hadde vondt i hofta mellom melkeskifta i fjøset (Jobba i kufjøs den gang), kom jeg hjem og la meg på sofaen. Hvem tror dere kom og la seg på hofta, på det eksakte punktet jeg hadde vondt? Svarten - såklart! Og ingenting er som malende pusekatt når det gjelder å fjerne smerter - innen jeg dro tilbake på jobb var hofta helt fin!

Hoppe frem bak sofaen, jakte på hender og føtter - det var yndlingshobby for småpuser..
Gjemme seg blant mammas første forsøk på en grønn oase på balkongen var enda morsommere!


Det tok litt tid før Svarten fikk det egentlige navnet sitt - Skygge.
Det fikk han fordi han fulgte deg som en skygge uansett hvor du skulle i leiligheten..
Sofa? Han var med! Balkong, sole seg? God ide! Toalett og dusj? Jeeeej, jakte på vann, og hybelkaniner bak do! Man måtte være veldig forsiktig med å tråkke noe sted uten å se seg for - Skygge var garantert rundt bena dine <3

Ikke alltid lett å ta bilder av svart katt ;)
Så var vi huseiere da, kattene og vi.. Plutselig hadde de masse uteplass, i tillegg til ett helt hus å leke på!
Den første sommeren fant vi vånd og spissmus på trappa nesten hver morgen, og trær.. Trær! Kattetrær!
Katteluke ble innstallert, og gutta boys storkoste seg! Etterhvert kom lillesøsteren deres, Joy/Lillepus hit, og deretter hennes to unger, Tingeling og Peter Pan. Snille onkler, ikke noe problem med småttiser i hus nei!

Svarten var alltid koseklumpen, selskapssjuk og ekstremt kjælen. Han kunne fint ligge på fanget i timesvis, og malte så det rista! Elsket kos og oppmerksomhet! Holdes fast? drrrrrrrrrr... Surres inn i teppe? Drrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr... Koseklemmes? Drrrrrrrrrrr... Sjekke tenner? Null problem. Klør? Vil du titte mer? Markkur? Mmmm, mat! Hadde det ikke vært for at han begynte å markere innendørs, så har Svarten vært en perfekt katt <3 Snill som sommerdagen er lang...

Vi hadde en så utrolig vakker gjeng med firbeinte barn, nå er det bare Tingeling/Mikropus og Smokie/Gråpus tilbake...
Savnet etter Peter Pan og Joy er stort, men det etter Svartegull - det er som å miste ett barn..
Spesiell, elskelig, helt utrolig personlighet, koseklumpen, selskapskatt, solekompis, hagehjelper....

Mamma og pappa elsker deg Gullet! Vi savner deg så masse, venter stadig å se deg sitte på kanten av kjellertrappa når jeg henter klesvasken.. Det er rart å ikke se deg komme mjauende ut av vedboden, strekke deg, for så å komme bort for kos.. Eller følge med til postkassa, kaste deg over tunfiskboksen, og jage de andre så du får den største biten..
Hvil nå, vi vil sees igjen! På den andre siden av regnbuebroen, i blomsterengene, under skyggefulle trær.. Hvil der til vi kommer, vakre pusen <3 Du er elsket, alltid <3