torsdag 24. mars 2011

Kattebebisene...

Antakeligvis kommer jeg til å nevne kattene mine ganske ofte, så da er det nok like greit å presentere dem, først som sist!
Jeg har vokst opp med både hund, katt, høner, kaniner og fisk, og savnet sterkt å ha dyr rundt meg da Mats og jeg flyttet sammen høsten 2008. Vi leide en leilighet, og første huseier ville ikke at vi skulle ha dyr. Men da huset ble solgt til en som synes det var ok med dyr, var vi ikke sene om å begynne å lete etter en katt!

Vi lette på finn.no og på zett.no, men den perfekte katten dukket liksom ikke opp.. Men så fikk vi beskjed om at det hadde kommet ett nytt kattungekull på en nabogård ved pappa! Og siden pappa allerede hadde en katt fra samme mor, bare fra året før, så føltes det trygt å få katter derfra.
Kullet på 2 unger ble født 13. april (de er snart 2 år, tenk det!), og vi besøkte dem innimellom for å plukke ut en. Vi valgte en grå og hvit skjønnhet, og navnet var også klart - Smokie.

En kveld jeg var på besøk der alene, og satt på gulvet ved siden av esken med kattunger. Alle kattungene kravlet seg møysommelig ut av esken, men 2 av dem kravlet ut på min side, og til meg. Det var "vår" grå, og en svart en med litt hvitt på poter og bryst. Den svarte satte seg i fanget mitt og stirret meg i øynene i flere minutter! Da var det  gjort, han skulle også bli med oss! Hvem kan vel motstå en sånn sjarmør, når han gir så tydelige signaler om at han vil være med? ;-)

Alt var klart leeenge før kattene var store nok til å flytte fra moren. Dokasse, kurv, skåler og tørrfor var på plass flere uker i forveien!
Og så, en fin dag i juni hentet vi de to skjønne pelsdottene!
De var såklart litt nervøse til å begynne med, men ble fort husvarme. De var innekatter i leiligheten, og balkongen der jeg først ble bitt av hagebasillen, var også veldig populær for dem.
Den svarte begynte tidlig å følge etter oss, uansett hvor vi gikk eller hva vi gjorde, Han var med overalt, i sofaen, på kjøkkenet, i senga, på do - you name it.. Så dermed sa navnet seg selv - Skygge!
Men etterhvert ble det til Svarten og Gråpus likevel, kjært barn har mange navn!















I oktober overtok vi vårt helt eget hus på landet,(okei, banken sitt da =P ), og kattene fikk masse uteplass og katteluke. De stortrives fremdeles!

Etterhvert begynte jeg å føle at det var litt vel mye maskulinitet rundt i huset, så etter en del overtaling fra min side, gikk min kjære med på å skaffe en hunkatt våren 2010 =D
Og dermed fikk vi beskjed fra søstra mi om at det var en liten hunkatt fra kullet etter våre 2 gutter som trengte nytt hjem! Moren var drektig igjen, og eieren var usikker på hvordan det ville gå med en  konkurrerende hunkatt når det nye kullet kom.
Dermed trev vi transportburet, og kasta vi oss i bilen, og rakk akkurat hjem med en ny katt til besøket vårt kom den kvelden :P
Den nye pusen var født i august -09, og vi hentet henne i påsken -10, så hun er i skrivende stund ca 1,5 år. Vi kalte henne Joy, men hun går under Lillepus. Hun er brannete, og en utrolig elegant liten frøken. (vi hadde dyretolk på dem, og gutta kaller henne dronninga - ikke uten grunn!)


Og siden vi hadde litt dårlig med penger tidlig på sommeren, så gikk det som det måtte, og magen hennes vokste til hun var like bred som hun er lang (og tro meg, hun er en liten, kort katt, så hun var nesten som en ball på slutten...) Og gutta våre er kastrerte, så de var ikke synderne =P
Morgene den 18 august lå det en dødfødt kattunge i gangen, og Lillepus vasket og vasket helt til vi fjernet den. Deretter skjedde det ikke noe mer, hu var helt rolig, kanskje litt mer kosete enn vanlig. Jeg hørte med dyrlegen for sikkerhets skyld, men så lenge hun ikke viste tegn til smerter, var alt normalt.
Og morgenen den 19 august -10 lå det 3 kattunger til der! Enda en var dødfødt, men 2 kravlet rundt moren og drakk melk som bare det!




 





Helt fra begynnelsen har Peter Pan/Dotten vært nesten dobbelt så stor som søsteren Tingeling/Mikropus.
De var lysegrå ved fødselen, men har blitt mørke begge to.
Vi gav dem bort da de var 9 uker, men det viste seg at de ikke hadde det så bra som vi håpet, og vi hentet dem tilbake for godt! Flyttingen og uroen førte til at Mikro fikk diare og Dotten spøy, men heldigvis gikk det over etter en stund.. Vi var mye bekymret på grunn av at Mikro var så liten og tynn fra før, og diareen hjalp ikke på det akkurat.. Men med mye ro og kjærlighet, og noe fint som heter ZooLac fra apoteket kom begge seg igjen =)




<- Tingeling/Mikropus - Lille kosepusen som maler så høyt at det durer i naborommet!









<- Peter Pan/Dotten, kjekkas og ekstremt kosete - innimellom =P 













<- Smokie/Gråpus - vakre go'gutten!













 <- Skygge/Svarten - selve gullgutten, koseklumpen! Og ett typiskt mannfolk =P














<- Joy/Lillepus - The Queen, vakre jenta!














Så nå har vi 5 katter, og jepp, alle untatt Mikro er kastrerte/steriliserte, for nå holder det med katter altså =P

2 kommentarer:

merethe sa...

Heisann :) Velkommen som følger av bloggen min.
Så koselig du skriver :) Nå har jeg lest dine innlegg og kommer gjerne igjen for mere lesning.
Vi har også hatt katter, men de har blitt borte etterhvert...tror det er reven som har vært på jakt. Nå koser vi oss med hunden som dilter etter oss hvor vi enn går. Luker jeg i hagen så kommer hun og setter seg bak ryggen min ...helt inntil :) Ja det er koselig med dyr. Ønsker deg en god helg. Klemmer

Tigertina sa...

Takk skal du ha =D
Huff da, det er ikke noe moro å miste dyr.. Her er det heldigvis nok smågnagere til å holde både Mikkel og hele reveslekta med mat, så¨jeg håper og tror at kattene er trygge...

Så herlig! Ikke noe er så koselig som ett vesen som stoler fullt og fast på en, og elsker en ubetinget! =D